Norska lånord från engelskan
Hem / Juridik, Samhälle & Myndigheter / Norska lånord från engelskan
importord
EKSEMPEL
«sko» er arveord, mens «sandal» er lånord og «sneakers» er fremmedord
SITATER
studier av urnordiske lånord i samisk viser at de mottok mange impulser fra de nye grannene
(Karsten AlnæsHistorien om Norge 11611996)
kapteinen … snakket svensk dialekt med hollandske lånord
(Øystein LønnMaren Gripes nødvendige ritualerLBK1999)
engelsk [ble] i middelalderen beriket med tusenvis av lånord
(Kristin BechFra englisc til English122016)
I dag kjem dei fleste «importord» (lånord og framandord) i norsk frå engelsk.
jeg er ikke over ham:
norsk: jeg er ikke ferdig med ham, jeg har ikke kommet over ham
over (over) i konfliktsammenheng:
norsk: om (krangel om, konflikt om, å slåss om)
over (over) om preferanse, som i foretrekke/velge A framfor B:
norsk: framfor, i stedet for, heller enn
overse (to oversee)
norsk: se til, overvåke, føre tilsyn med, ha oppsyn med, passe på, våke over
resept (recipe eller svensk recept) om mat:
norsk: oppskrift
skam! (shame!)
norsk: synd!, det er en skam
spotte (to spot)
norsk: se, få øye på, oppdage, dra kjensel på
seriøst! (seriously!)
norsk: alvorlig/ærlig/oppriktig talt; virkelig?
Henta frå https://snl.no/l%C3%A5nord
Når vi snakker om lånord, tenker vi gjerne på hele gloser fra andre språk, som truck og fan. Her er både form (uttale, skriftbilde) og innhold importert i nyere tid. For eksempel kan vi finne overse i betydningen ‘overvåke’ i eldre norsk og dansk, så det er ikke bare snakk om påvirkning fra oversee.
Det engelske språket kan gjere norsk rikare gjennom innlån av ord, nye tydingar og ordutvikling.
Språkrådet tilrår ikkje bruk av engelsk der vi har norske ord frå før. Men oversettelseslån, også kalt kalkering, er noe litt annet: Ved oversettelseslån har vi selve ordet (uttale, skriftbilde) i språket fra før, men importerer en ny betydning eller bruksmåte.
pick-up-point ‘utleveringssted’)
plukke opp telefonen (pick up the phone)
norsk: ta telefonen, ta opp/fram telefonen
plukke opp på (pick up on)
norsk: legge merke til
prøve sitt beste (try one’s best)
norsk: gjøre sitt beste, prøve så godt man kan
på daglig basis (on a daily basis)
norsk: jevnlig, daglig, hver dag, stadig, støtt, hele tida
realisere at … (to realise that …)
norsk: innse at, forstå at, skjønne at, jf.
Når vi lager nye norske ord for engelske, tyr vi gjerne nettopp til oversettelseslån – så sant de ikke bryter med etablerte mønster i norsk.
Det kan også være både nyttig og morsomt å utvide norsk språk med nye slående bilder. jeg pleide å spise is)
i fortid nå ofte om noe statisk (pleide å være + substantiv), for eksempel jeg pleide å være iskremselger eller jeg pleide å like is
norsk: før var jeg iskremselger; før likte jeg is, jeg har alltid likt is
putte (to put)
norsk: legge, sette, stille, plassere, stikke, stappe, smette osv.
simpel(t)(simple)
norsk oftest: enkel(t)
(simpel betyr vanligvis ‘dårlig, tarvelig’ på norsk, men vi har hele tida hatt rester av et eldre simpel ‘enkel’ i simpelt flertall og simpelthen)
sideveis (sideways)
norsk (i de aller fleste sammenhenger): sidelengs
stå opp for (stand up for)
norsk: ta i forsvar, forsvare, kjempe for, stri for, slåss for, støtte, arbeide for, fremme, slå et slag for, tale noens sak
stå opp mot (stand up against)
norsk: kjempe for, stri mot, slåss mot, motarbeide, arbeide mot, ta til motmæle mot, konfrontere
Det er først og fremst den økte bruksfrekvensen i nyere tid som røper engelskpåvirkning her.
Dette blir kalla purisme. Her er ei liste over gode norske avløysarar.
I listene nedenfor har vi bare tatt med et utvalg av de mulige skrivemåtene på norsk, nærmere bestemt på bokmål.
Enkeltord: betydningslån
Det kalles betydningslån når ord som finnes i norsk fra før, får en ny betydning hentet fra tilsvarende eller lignende ord i et annet språk.
han er sagt å være verdens rikeste mann: det sies at han er … / han skal være … / det opplyses at han er verdens rikeste mann
dobbelt standard (double standard)
norsk: dobbeltmoral
falle ut med (fall out with)
norsk: komme på kant med, ryke uklar med, bli uvenner med
feile i å (fail to)
norsk: ikke klare å, ikke lykkes med å
for en grunn (for a reason), også: av en grunn
f.eks. jeg gjorde det for en grunn: jeg hadde en grunn til å gjøre det; det var en grunn til at jeg gjorde det
for nå (for now)
norsk: foreløpig/førebels, inntil videre, i denne omgangen, for denne gangen/gongen
fryse over (freeze over)
norsk: fryse (til), oftest om vann
fylt til bremmen (filled to the brim)
norsk: fylt til randen/randa, breddfull
gjøre alt i ens kraft (do everything in one’s power)
norsk: gjøre alt som står i ens makt, gjøre alt en kan
gjøre en forskjell (make a difference)
norsk: utrette noe, bety noe, spille en rolle, gjøre monn, monne, gjøre noe med det
f.eks. du kan gjøre en forskjell: din innsats teller
gro noe (to grow something)
norsk: (f.eks.
Norsk samvit/samvittighet kjem via dansk, som ei omsetjing av det latinske conscientia, som igjen er ei omsetjing av det greske syneidesis. Lånord kjem gjerne inn i eit språk saman med den tingen eller det forholdet ordet beskriv. Dei er ein del av generelle retningslinjer for normering og gjeld frå 1.
grønnsaker:) dyrke, få til å gro/vokse, (om skjegg også:) anlegge, få seg
(merk: norsk gro er tradisjonelt ikke transitivt: noe gror, men man gror ikke noe)
ha noe gående for seg (have something going for oneself) (f.eks. Til og med ordet oversette kan være et gammelt oversettelseslån.
takk for å gjøre oss oppmerksom på dette
norsk: takk for at du gjør … / takk for å ha gjort …
ta plass (take place)
norsk: finne sted, foregå, skje
ta stolthet i (take pride in)
norsk: være stolt av; sette sin ære i
ta til gatene (take to the streets)
norsk: strømme ut i gatene, protestere (i gatene), demonstrere
ta vare! (take care!)
norsk: ha det bra!, far vel!; vær forsiktig!
tenke at (think that), som i jeg tenker at
norsk: jeg tror, jeg mener, jeg synes
(være et) testament på noe (testament to)
norsk: vitne om noe (jf.
signaler), bli var, få med seg, feste seg ved;
også plukke opp varene eller plukke opp noen for hente (jf. Andre eksempler, som kanskje er mer morsomme enn nyttige, kan være hårete mål, våte drømmer og «Det finnes ingen gratis lunsj».